Er egentlig veldig godt fornøyd med å allerede så snart ha klart å sette meg ned for å skrive nok et innlegg.

I dag har jeg fortsatt min egen opplæring i arbeid med Arduino.
Arbeidet er todelt. Den ene er fysisk, i at man gjør de forskjellige koblingene til kretskortet, mens det andre foregår på pcen, i en egen programvarepakke.

Selve kretsen i dagens prosjekt ble nok i overkant enkel. Her er kretsen jeg skulle kopiere:

Og slik som dette ble det seende ut til slutt.

Som enhver observant tilskuer vil se, så er det ikke alt som er helt likt.
Jeg gadd feks ikke gå ut på verkstedet og hente koblingsbrett, ledninger eller trykk-bryter.
Alternativet ble ledninger med krokodilleklemmer, koblet til kretskortet via den ene lederen til en LED-diode, og trykk-bryteren ble erstattet ved at jeg berørte kretsen med den gule krokodilleklemma. Litt røft kanskje, men det fungerte ihvertfall

Koden for prosjektet var også rimelig enkel.
Meningen var at et lite lys skulle slå seg på når jeg sluttet kretsen (trykket på knappen). Det skulle så forbli på til jeg trykket på knappen en gang til.

Skulle noen være interessert i en forklaring av koden får de sende en kommentar

Jeg har nå, etter mye om og men, endelig kommet skikkelig i gang med mitt lenge etterlengtede Arduino-prosjekt.

Dvs, jeg har kommet i gang med lesing og utprøving av Processing, språket man programmerer denne saken i.

I fjor på denne tiden gikk jeg til innkjøp av 1 stk Arduino Duemilanove, og et par instruksjonsbøker.

Vil følge opp denne posten med mer info ettersom jeg har fått lært meg litt nye triks. Først må jeg tydeligvis få tak i en del brytere, motstander og andre elektronikk-komponenter. Men jeg er i det minste i gang, og det er jo ihvertfall noe.

Det var ikke alltid like travelt her på jobben i sommer, og da det ikke hadde skjedd noe særlig av interesse på flere dager fant noen av oss ut at vi skulle prøve et godt, gammelt – og nærmest klassisk – dataspill, MMORPGen EVE Online.

Fra tidligere visste vi at det hele foregikk i verdensrommet, at man kjørte rundt i stadig større romskip, og at man kunne bedrive tida med alt fra gruvedrift til krigføring, fabrikkvirksomhet, handel, forskning og administrasjon av spillerstyrte regjeringer.

Det som skiller dette spillet fra de fleste lignende spill, er tidsaspektet. Her må man ha god. Tid. At en ferdighet (skill) tar 2 uker å trene er ikke uvanlig.

Det er ikke noe problem å utvikle applikasjoner for Android i Netbeans, om det enn ikke finnes noen offisiell plugin. Her er en enkel fremgangsmåte.

Felles:

* Last ned Android SDK fra http://developer.android.com/sdk/index.html

* Last ned Netbeans fra http://netbeans.org/

I tillegg trenger en Java JDK, som blant annet kan lastes ned fra http://java.sun.com/javase/downloads/index.jsp

Fremgangsmåten videre er derimot noe forskjellig avhengig av om en vil jobbe i Windows eller i Linux.

Windows:

Installer Netbeans og pakk ut Android SDK. Naviger til mappa du pakka denne ut i og kjør “SDK Setup”.
Velg “Installed Packages”, og “Update all”. Her installerer man de versjonene av Android som man ønsker støtte for.
Når installasjonen er ferdig velger du “Virtual Devices”, -> “New”, Setter navn, velger versjon, angir minnestørrelse, og trykker “Create AVD”. Dette er den virtuelle Androidenheten som du senere vil bruke for testing av kode.

Det kan også være lurt å legge inn en link til /tools i PATH. Dette forklares her:

Så må en legge inn støtte for Android i Netbeans. Dette er rimelig enkelt.

Åpne Netbeans. Gå til “Tools” og “Plugins”. Velg videre “Settings” fra knappene øverst. Velg “Add” og skriv der inn følgende adresse: http://kenai.com/downloads/nbandroid/updates.xml

Gå til “Available plugins” og trykk på “Reload catalog”. Nå vil en få opp “Android” som valg i lista. Installer denne.

Nå kan velge “Android project” når en oppretter nye prosjekter.

Linux:

Fremgangsmåten her er i store trekk den samme som for Windows, men man må muligens knote litt mer for å få installert ting. For installasjon av Netbeans feks, må man som root kjøre: chmod +x <netbeans-installasjonsfil> og deretter ./<netbeans-installasjonsfil>

For å legge til link i PATH, bruk følgende kommando:
export PATH=${PATH}:<your_sdk_dir>/tools

Gå så inn i mappa /tools og kjør scriptet “android”. Følg så beskrivelsen for oppsett som står over, i Windowsavsnittet.

That’s it!

Jeg fikk nylig tilgang på en ett år gammel Acer Aspire One netbook. Den fungerte rimelig bra, men hadde et par hår i suppa. Batteriet lot seg ikke lade, vifta bråkte og den kjørte Windows XP.

De to første problemene lot seg rimelig enkelt løse. Ny vifte ble bestilt på Ebay, og noen dager senere kom det også et nytt batteri derfra.

Så gjenstod bare problemet med operativsystemet.

Dette er en maskin uten harddisk, men som istedet bruker flashminne til lagring. Det er i utgangspunktet ingen ulemper med dette, men det skulle det vise seg å være her. Man kan nemlig ikke uten videre installere et nytt OS på en slik stasjon.
Her slet jeg lenge, for uansett hva jeg gjorde så fikk jeg opp en masse feilmeldinger rundt disken.

Da jeg var på nippet til å kjøpe ny harddisk også, dukket det plutselig opp et tips om å la det være igjen litt ledig plass helt i starten på disken.
Så jeg bootet maskinen med Gentoo-CDen, startet opp fdisk, og laget mine 2 partisjoner, men begynte den første av disse 8 MB ut i disken. Og det var alt som skulle til. Jeg lagret diskoppsettet, og skrev ut partisjonstabellene, alt uten problemer.

Noen timer (og mange google-besøk) senere, hadde jeg fått kompilert kjerne og fullført installasjonen. Det føltes som alltid godt.

Underveis her, fant jeg ut at jeg ikke ville installere noe grafisk brukergrensesnitt.
Veien til en fullt brukbar, men tekst- og kommandolinjebasert pc var noe kronglete, men det får bli til en annen post.

Det er mange år siden folk sluttet å bruke kommandolinja når de skulle gjøre noe på en pc. Det er heller ikke vanskelig å se for seg hvorfor, når man sammenligner det enkle tekstbaserte, linje for linje, grensesnittet, med mer moderne grafiske grensesnitt, der man enkelt kan navigere mellom vinduer, tekst, bilder osv. Når jeg nå plutselig fikk til overs en liten Acer Aspire One netbook ville jeg allikevel prøve meg på dette. Det er fremdeles mye man kan gjøre i kommandolinja, og man slipper i tillegg alle fristelsene som ligger i de mer fancy grafiske grensesnittene. Filmer, bilder, festlige nettsider osv.
I tillegg kan mange arbeidsoppgaver løses både enklere og mer effektivt i tekstmodus.

Hvordan går man da frem for å få til dette her?

Det første jeg vil anbefale er å ta en tur inn på http://www.linuxcommand.org
Her finner man en svært god og grunnleggende innføring i bruk av kommandolinja. Dette er nærmest et must for alle som ikke har vært særlig mye borti denne før.

Er man allerede kjent med kommandolinja, kan man bevege seg videre inn på http://lcorg.blogspot.com

Her har en kar ved navn William Shotts laget en haug med forklaringer på hvordan man blant annet lager til en tekstbasert arbeidspc.

Men, det første jeg måtte gjøre var å få installert Linux.

Den siste tida har jeg brukt en del tid på å sette meg mer grundig inn i grunnleggende linuxfunksjoner, og kanskje særlig bruk av terminalen, eller kommandolinja. Standard her er bash, eller Bourne Again SHell. Dette er som de fleste med innsikt vet, et veldig kraftig verktøy i de rette hender, og det å kunne manøvrere seg rundt her åpner for en del muligheter. Selve manøvreringen er ikke direkte ukjent for meg, men jeg har stort sett holdt meg til de mer grunnleggende funksjonene tidligere.

Prosjektet for tida er da å bli bedre kjent med de mer avanserte funksjonene til bash, til linux-systemet generelt, og til scripting. Min erfaring med scripting begrenser seg til batch-scripting i windows, og bittelitt javascript, så her har jeg mye å lære.

Foreløpig læremester er http://www.linuxcommand.org/ , et nettsted jeg lett anbefaler til alle andre som ønsker å lære seg terminalbasert linux, men ikke vet helt hvor de skal begynne..

Ute på gangen står det to pcer og sviver. Den ene har jeg beskrevet litt løst tidligere, mens den andre har levd for seg selv i skyggene. Maskina ble kjøpt inn på impuls, og brukes foruten til mitt eget bruk som Left 4 Dead-server av Battlefield.no. Jeg husker ikke maskinvarespesifikasjonene helt, men den har ihvertfall en Intel Quad-core CPU, Q8300 tror jeg, og 4 GB RAM, så den drar lasset uten for store problemer.. Av OS kjører den nå Windows Server 2008 Enterprise x64. Ikke så mye for å være fancy som det at jeg fikler rundt med det og lærer det å kjenne.

Noen vil nok si at det er totalt overkill å kjøre et slikt OS på en spillservermaskin, men da jeg også bruker den til egenopplæring så får den jo også prøvd seg litt på Active Directory, Print Server, SQL-server, Sharepoint, og forhåpentligvis snart også Exchange Server. Akkurat på det siste punktet der går det for øyeblikke noe tregt, da jeg ikke har tilgang hverken til programfilene eller lisens til Exchange..

Jeg vil gjerne beskrive kjapt hvordan denne saken utartet seg:
To dager etter min telefon til Philips support fikk jeg en telefon fra TNT budservice med spørsmål om jeg var hjemme samme formiddag. Det kunne jeg bekrefte, og halvannen time senere kom det en bil med min nye skjerm. Vedlagt lå det en returadresselapp som skulle klistres på eska etter at jeg hadde byttet ut innholdet, sammen med et telefonnr jeg kunne ringe for å få budselskapet til å komme og hente eska.

Jeg trodde jeg var imponert av mitt første møte med Philips support, men nå er jeg virkelig frelst. Makan til kundeservice har jeg aldri sett

I januar bestemte jeg meg for å spandere på meg selv en ny og større skjerm til pcen. Da jeg hadde tidligere gode erfaringer med skjerm fra Philips, den er fremdeles i bruk selvom den er 6 år gammel, falt valget på en 24″ skjerm fra nettopp Philips. Den var riktignok litt dyr, men det ser jeg mer på som et godt tegn enn et dårlig. Jeg bestilte, mottok, åpnet opp og satte i gang, og alt var fryd og gammen. Helt til det etter noen timer dukket opp ei vertikal, rosa stripe på ene sida. I håp om at det var noe midlertidig prøvde jeg alle mulige metoder for å fjerne denne, men uten hell. Standard nå er at skjermen fungerer fint i 10 minutter før stripa kommer, og så er den der til jeg slår skjermen av.

Jeg bestemte meg etterhvert for å ta kontakt med butikken der jeg kjøpte skjermen, og fikk der beskjed om å ta kontakt direkte med Philips support. Der forsvant gløden min, og jeg utsatte telefonen på ubestemt tid.

I dag tok jeg derimot meg selv i nakken og ringte Philips sin supporttelefon. Etter en noe kronglete prat med deres svenske supportmedarbeider og videreformidling av all mulig informasjon fikk jeg så en utrolig melding som jeg ennå ikke helt kan forstå

“Vi sender deg en ny skjerm, så sender du den gamle tilbake i eska du får sammen med den nye skjermen.” Kort og greit, og veldig, veldig enkelt.

Hadde det bare alltid vært så enkelt…

Philips, dere har nå en ny, lojal og fornøyd kunde på livstid